Näring till tvivel eller tro

Från Jostein Nielsens blogg

Jeg mener at det er mitt valg om det er tvilen eller troen min jeg vil fore. En slik påstand kan fort misforstås som fundamentalistisk eller totalitær dersom den knyttes til et trosfellesskap og får som konsekvens at det ikke er lov til å stille spørsmål. Jeg mener at spørsmål som knyttes tvil er viktige i et fellesskap nettopp fordi en samtale kan gi næring til tro – og ikke motsatt.

Bakgrunnen for at disse tankene dukket opp i dag, er de skriftlærde og fariseerne som kom til Jesus med kvinnen som var grepet i hor:

Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for.
Joh 8:6a

I løpet av sin fortelling har Johannes gjentatte ganger vektlagt at Jesus i de skriftlærdes oppfatning brøt loven, med andre ord hadde de allerede mer enn nok å anklage ham for. Hvorfor trengte de da å sette ham på prøve igjen? Var det for å gi tvilen eller troen næring? Hva var det egentlige motivet?

Det skinner igjennom at Johannes mener at utfordrerne utelukkende var ute etter å få ryddet Jesus av veien; men i så fall er denne fortellingen et tegn på at de kan ha tvilt på at de hadde rett siden de trengte ytterligere bekreftelse. Eller var motivet ganske enkelt at de trengte å få synliggjort et mulig lovbrudd rett foran øynene til en stor folkemengde? I så fall spilte de et høyt spill som de også tapte.

For meg er det veldig viktig å stadfeste at jeg vil tro, og dersom det er mitt motiv er den logiske konsekvens at jeg også vil være lydig.
 
Dagens ’manna’:

Jeg vil tro, derfor forer jeg troen!